Om Fenomenet

I starten var det mest hessdalinger som samlet seg på utkikkspunktet Aspåskjølen for å betrakte fenomenet på nært hold. Etter hvert som ryktet spredte seg, kom det imidlertid folk fra Ålen, Røros – og etter hvert fra Trondheim og hele landet. 

Det kunne være flere titalls biler samlet hver eneste kveld på Aspåskjølen for å se etter UFO vinteren 1982 og 1983. På det mest intense ble det rapportert 20-30 observasjoner i uka.

Fenomenet ble forsøkt forklart med flytrafikk, kulelyn og luftballonger

Da modige hessdalinger etter hvert også rapporterte om observasjoner på dagtid og beskrev farkoster i retning klassiske UFO-observasjoner, møtte de motbør. De ble voldsomt latterliggjort og ble beskyldt for alt fra omfattende hjemmebrentsdrikking, til synshallusinasjoner - blant annet som følge av innavl. 

Denne latterliggjøringen av pressen, sambygdinger og i resten av landet førte til at de fleste valgte å tie om det de så. 

Bygdafolket i Hessdalen hadde noen vanskelige år der de ble fremstilt som en gjeng med bygdetullinger. Fenomenet ble forsøkt forklart med at det var toglys fra Rørosbanen, flytrafikk, kulelyn, satelitter, stjerner, planeter, biler, luftballonger, lommelykter eller luftspeilinger.

Det ble i denne perioden opprettet en underskriftskampanje blant innbyggerne med krav om at myndighetene måtte igangsette undersøkelser, og listen med underskrifter ble levert lensmannen i Holtålen. Svaret de fikk var at lensmannen ikke kunne gjøre noe, fordi «UFO-ene» ikke hadde foretatt seg noe kriminelt. Forsvaret ble også forsøkt kontaktet, uten hell. Blant innbyggerne i bygda ble det i perioden diskutert en mulighet for eventuelt å skyte ned et objekt på privat initiativ! Dét forteller litt om alvoret og desperasjonen.

De første årene vekket fenomenet lite vitenskapelig interesse i det akademiske miljøet, først og fremst fordi det ble avskrevet som useriøst når betegnelsen UFO ble brukt av media.

53 observasjoner uten vitenskapelige forklaring

I 1983 kom det imidlertid forskere inn i bildet og folk begynte å ta det hele mer seriøst. Dette året startet Erling P. Strand det som ble kalt «Project Hessdalen» i samarbeid med andre forskere og ulike UFO-grupper i Norge og Sverige. Med delvis støtte og lånt utstyr fra forsvaret og flere universiteter var det vinteren 1984 klart for den første feltaksjonen i Hessdalen. De rigget seg opp på forskjellige utsiktspunkt over Hessdalen med radar, elektromagnetisk måleutstyr og lavfrekvente radiomottakere og hadde hele 53 observasjoner som de ikke fant vitenskapelige forklaringer på i løpet av denne feltaksjonen. 

Hastigheter på 30 000 km/t

Det ble i etterkant av aksjonen skrevet og utgitt en rapport som blant annet viser at radaren målte hastigheten på lysfenomenet på opp til 30 000 km/t, radarekko uten at man kunne se fenomenet, samt utslag på både magnetometer og elektro-magnetisk støy i et stort frekvensområde. I tillegg ble det fotografert et kontinuerlig optisk spekter som kunne tyde på varmestråling. Man lyktes ikke i å finne ut av hva fenomenet var (og er), men man kunne én gang for alle avlive alle stjerne/planetteorier, fly/satellitt- og helikopterteorier, - samt bløff og hallusinasjoner. 

Tilsvarende feltaksjon ble gjennomført vinteren året etter,  men da hadde aktiviteten gått ned og det var få observasjoner.

Etter 1985 ble det færre rapporter. Det er noe uklart hvor mye som skyldes nedgang i observasjoner, og hvor mye som skyldtes at man vegret seg for å innrapportere på grunn av latterliggjøring. I Tore Strømøys radiodokumentar for NRK i 1990, blir det f.eks. uttalt at man kollektivt bestemte seg for “å tie stille” grunnet all latterliggjøringen. Hessdaling Ruth Mary Moe beskriver hvordan bare det å dra på samvirkelaget i Ålen på handling var vanskelig:

- “På nabogården var navnet ‘Aspås’, mens ‘Moe” var etternavnet vårt. Vi fikk høre at ‘dette var nye eventyr fra Aspås og Moe’”. 

Utover på 90-tallet avtar hyppigheten i observasjoner og man går fra 20 ganger i uka til 20-30 observasjoner i året. I 1993 var Erling Strand tilbake i Hessdalen for å orientere om dataanalysene fra prosjektet i 1984. I samtale med flere av dalens beboere, kom det fram at observasjonene slett ikke stoppet opp etter 1985. På grunnlag av dette bestemte Strand seg for å re-starte prosjektet, og i 1994 samles 27 forskere fra 8 land til "The first international workshop on the unknown atmospheric light phenomena in Hessdalen" i Hessdalen samfunnshus – deriblant russiske Boris Smirnov, nobelpriskandidat i fysikk.

I 1998 går man over i en ny fase i forskningen da man med støtte fra Høgskolen i Østfold setter opp verdens første døgnkontinuerlige helautomatiske målestasjon Vårhuslia i Hessdalen – bedre kjent som «Blue box».

Lysfenomenet på film

Stasjonen er satt opp med videoovervåkning av området, samt et stillbildekamera som tar oversiktsbilde hvert minutt og som streames live på nettet. 4. desember 1999 blir fenomenet fanget på film av videokameraet på stasjonen. Filmen viste ikke bare et lysfenomen som beveger seg over landskapet, men også et lite lysfenomen som gikk inn i det store - noe som gjorde denne observasjonen enda mer interessant for forskerne.

Videoklipp av sterke og mystiske lys

Blant deltakerne på workshopen i 1994, var også den italienske astrofysikeren Massimo Teodorani, leder for Project Embla som gjennomførte tre feltstudier i Hessdalen først på 2000-tallet. I studiene gjorde de blant annet en «Doppler-måling» som kunne tyde på at «noe» beveget seg i en hastighet målt opp til 100 000 km/s. Embla-teamet kom med interessante konklusjoner: I en serie av publiserte artikler redegjør Teodorani for at majoriteten av Hessdalsfenomenologien dreier seg om lys med et sannsynlig geofysisk opphav.

Åsted for militære eksperimenter?

I tillegg til disse, eksisterer det i Hessdalen et lite, men signifikant, mindretall av strukturerte objekter. Teodorani spekulerer blant annet i hvorvidt Hessdalen er utpekt som åsted for militære eksperimenter med “eksotisk teknologi”. I årene som fulgte satte de italienske forskerne opp en egen målestasjon på gården til Peder Skogaas i Hessdalen, der signalene blir mottatt og analysert i Bologna gjennom SETI-programmet (Search for Extraterrestrial Intelligence). 

Siden 2002 har ansatte ved Høgskolen i Østfold arrangert “Science camp” i Hessdalen. I løpet av disse to ukene i september (de siste årene er det også gjennomført “Science Camp” i mars/april) er det storinnrykk av forskere og studenter som overvåker dalen gjennom bl.a. å bemanne teltbaser på flere av fjelltoppene i området. 

I tillegg til “Blue Box” på Vårhus, er det også opprettet en semi-permanent målestasjon, “White Box”, med muligheter for bemanning på fjellet Skarvan sør i dalen.

Sommeren 2007 ble det slått stort opp i media at gåten i Hessdalen var løst. I et innslag på NRKs "sommeråpent" ble en ansatt ved høgskolen i Østfold intervjuet. Den ansatte er også involvert i Science Camp, og tilknyttet forskningsprosjektene i Hessdalen.

Vedkommende lanserte en teori om hva som skjer. Enkelt sagt; det var støv fra bakken i Hessdalen som ble antent, og gjennom en forbrenningsprosess ble det dannet lys.

Fenomenene er mer komplekse enn antatt

Disse lysene flyttet seg rundt i dalen med vinden. I ettertid gikk man ut og dementerte at man hadde noen løsning på fenomenene. Tvert imot understreket man at man hadde fått motstridende data, at fenomenene er mer komplekse enn antatt, og at man kanskje er lengre unna en løsning enn noensinne. Likevel kan det virke som deler av opinionen sitter igjen med et inntrykk av at gåten ER løst, og dersom man googler UFO + Hessdalen kommer Adresseavisens artikkel fra 2007 med overskriften "UFO-mysteriet løst i Hessdalen" opp som første treff. 

En annen foreslått teori går på Radon - et radioaktivt element - som ofte finnes i skandinavisk granitt. Hvis Radon blir eksponert for støv i atmosfæren, kan avfallsproduktene ionisere luften og produsere “makroskopiske Coulomb-krystaller”. Teorien er lansert av Pavia og Taft. Imidlertid er det uklart hvordan fenomen/lys kan bevege seg mot vindretningen. 

Tidligere nevnte Massimo Teodorani har,  blant annet, foreslått piezoelektriske effekter for å forklare fenomener i Hessdalen. Hvis kvartskrystaller blir utsatt for tektonisk belastning, genereres det elektrisitet, som kan forsterkes ved tilstedeværelse av jern og kobber. Energien som produseres under denne prosessen, ser imidlertid ut til å være for svak til å forklare lysenes styrke.

Et gigantisk, naturlig batteri

Italienske Jader Monari er en av de foreløpig siste som har lansert en hypotese; Hessdalen som et gigantisk, naturlig batteri. Hessdalen kan nemlig, geologisk sett, grovt deles opp i østlig side hvor kobber er det dominerende mineralet, og vestlig side som domineres av jern og sink. Videre lekker svovelsyre fra en nedlagt gruve ut i elva som renner gjennom dalen, og antas å fungere som elektrolytt - slik at dalen teoretisk kan utgjøre et slags naturlig kjempebatteri. 

Teorien er imidlertid ikke i stand til å forklare hvorfor lysene også ses i Øyongen-området og dessuten høyt oppe på himmelen. 

Den er heller ikke i stand til å forklare fenomenenes forskjellige egenskaper. Monari innrømmer da også at teorien kun tar for seg lys i ulike former. 

Observasjoner av strukturerte, fartøylignende UFO er ikke forsøkt forklart gjennom hypotesen. Det kan virke som at Monari går ut ifra at lys og strukturerte objekter er to separate ting. 

Også andre involverte ser ut til å mene det samme; Erling Strand har f.eks. uttalt at det er så mye forskjellig som er sett i Hessdalen: 

- Vi får motstridende data, sier Strand. Noe peker i én retning, mens andre data peker i motsatt retning. Det er vanskelig å tenke seg at alt dette skal være del av det samme fenomenet. 

Gjenstander innhyllet i et intenst lysskjær

Tidligere nevnte Teodorani spekulerer over flere artikler hvorvidt lys og strukturerte objekter er to separate fenomener som av en eller annen grunn ser ut til å eksistere parallelt i Hessdalen, eller om det dreier seg om ett og samme fenomen observert i ulike fysiske stadier. 

Majoriteten av alle rapporter dreier seg om “lys” på himmelen i Hessdalen. Et lite mindretall av rapportene beskriver farkoster, gjenstander og kjøretøy. (I tillegg har du rapporter midt imellom som beskriver gjenstander innhyllet i et intenst lysskjær). Hovedsakelig er det tre teorier som er gjeldende: 

1. Dette er et hittil ukjent naturfenomen, - trolig av geofysisk opprinnelse knyttet til berggrunnen i Hessdalen. 
2. Dette dreier seg om testing og hemmelige eksperimenter med eksotisk teknologi – muligens i regi NATO. 
3. Dette er “besøk” – i én eller annen form.

Det er mulig at punkt 1 er riktig, men denne hypotesen kan ikke være riktig alene – noe som etter hvert ser ut til å være konsensus også blant forskerne. De siste årene har flere involverte forskere tatt til orde for at det kanskje er to (eller flere) fenomener som ko-eksisterer i Hessdalen. Alternativt kan det være ett og samme fenomen som opptrer under ulike fysiske stadier.