15. september 2001

Det var første jaktdag, og klokken var litt over 23. Inge og Knut stod utenfor hytta, på den nord-østre siden, som vender mot den store innsjøen Øyungen. Hytta ligge bare noen meter fra vannkanten, rett i syd av Øyungen. Det var stille og fint vær, og temperaturen var rundt 8 grader. Det var stjerneklart. De så et gult lys, som et eple, på den andre siden av Øyungen. Det var i høyde med, eller like over Skarvan, som er et høydedrag på den andre siden. Lyset kunne være lenger borte. Det var stort, samme størrelse som en appelsin på utstrakt arm. Inge tok opp kikkerten og så da at det var en voldsom bevegelse inne i lyset, som en rotasjon. Det lyste en viss tid, ca. 5 minutter og så ble det borte. Det forsvant inn i en liten prikk, før det ble helt borte. Etter en liten tid, ca. 5 minutter, kom det tilbake. Så ble det borte igjen, på samme måte. Slik gjentok det seg en tre, fire ganger. Etter den siste gangen ventet vi i 10 minutter, men da det ikke hadde kommet tilbake, gikk vi inn i hytta. Da var klokka 23:40.