3. januar 1998

Günther’s egne ord: “Etter en meget vellykket første-ekspedisjon i Hessdalen i november 1997, så vi ingen annen utvei enn å komme oss til Hessdalen igjen så fort som mulig, og vi ble ikke skuffet denne gangen heller.

Denne gangen skulle også nyttårsaften feires der oppe. Vi innlosjerte i hytta til familien Grønås denne gangen også, som møtte oss med den samme vennligheten som tidligere. Til observasjoner hadde vi med videokamera m/stativ, og et par fotoapparater av bra kvalitet og med gode zoomlinser.

Den 30 og 31. ble mest brukt til å bli litt bedre lokalkjent i området og brukt til planlegging av nyttårsaften. Vi gjorde ingen andre observasjoner i det tidsrommet annet enn svake blink fra nyttårsrakketter sendt opp fra fra Ålen på nyttårsaften. Det var i tillegg en god del tåke de dagene.

Først den 3/1-98 fikk vi våre beste observasjoner. Vi dro ut i ca. 21.00 tiden og tok bilen og kjørte nordover i Hessdalen, og tok til venstre ved røde kors hytta til vi var ved det store jordet, med usikt over fjellene sydover. Ca. kl. 21.30 så vi noen uregelmessige blinkene lys lengst syd i fjellpartiene i Hessdalen. Det var litt tåke over fjellene så blinkene var noe uskarpe. Denne observasjonen holdt på i ca. 5 minutter. Det kunne virke som lyskilden i tåken beveget seg noe vestover, men som sagt det var vanskelig å forholde seg til både størrelse og avstand p.g.a tåken.

Etter å ha stått der til ca. 22.15 bestemte vi oss å dra sydover i Hessdalen til bommen og inngangspartiet i retning Øyongen. Før vi i det hele tatt kom så langt fikk vi en ganske overraskende observasjon mens vi var i bilen og på vei bort. Et stykke før vi kommer ned i retning kirken ser vi en svær “frostblå” lyskule uten hale som kommer opp fra bak fjellet på høyre hånd i en enorm fart, går i en 180 graders bue ca. 200 meter over fjelltoppen og forsvinner ned bak fjellet igjen. Dette varte ikke mer enn ca. 2-3 sekunder. Dette var ganske facinerende da dette ikke lignet noe på det vi hadde sett tidligere på vår første tur her.

Etter at vi hadde stått der en stund og ikke så noe mere dro vi videre sydover gjennom Hessdalen og bort til bommen og veien inn til Øyongen. Vi trasket et par hundre meter oppover den slakke oppoverbakken etter bommen da vi plutselig observerte et lys bak trærne litt lenger oppe. Vi hastet oppover for å få bedre sikt og gikk til høyre inn i et lite skogholt før vi stod på en utkikkspost hvor vi kunne se ut og ned i en mindre dal. Der observerte vi med en avstand på ca. 400-500 meter et rødt lys som kom lydløst svevende i nesten samme høyde som vi var i. Objektet var foran selve åskammen som gjorde den andre siden av dalen. Jeg fikk fanget inn objektet med kameralinsen og kunne se at lyset var mer orange enn rødt. Med det blotte øyet kunne alle også se at i tillegg til bare et lys var det et slags objekt formet som en avlang trekant. Vi hadde dette objektet i øyesyn i ca. 2 minutter passerende fra venstre til høyre og etterhvert i en slags røkkete fart lik den observasjonen vi hadde på vår første tur. Den forsvant bak terrenget i fjellene, kl. var da ca. 22.40. Jeg tok to bilder av dette objektet, men etter fremkalling viste det seg at bildene var blitt overeksponert eller lignende, da bildene ble helt blanke. Andre bilder vi tok under samme lyssetting og innstilling på kamera ble fremkalt med grei kvalitet.

Etter dette hadde vi ingen andre observasjoner, men følte oss meget tilfreds med det vi hadde sett. Var under oppholdet også på tur med snøscooter og slede inn til selv Øyongen, hvor vi tilbrakte 3 nattetimer midt på isen badende i måneskinn og stjerneklart vær, noe som også er en opplevelse i seg selv.”