31. juli 2017

Det var lett skydekke og svak vind (ca. 3 m/s). Tidligere på dagen var temperaturen 18°C, men temperaturen sank ut på kvelden. Fenomenet er tilstede i 3 timer og 40 minutter. I løpet av den tiden forsvinner det og dukker opp igjen 4 ganger.

Det begynte ca. klokken 23:50 med et lys vi først trodde var Uranus eller et annet lyssterkt himmellegeme, i retning der hvor åskammen heller ned mot Øyungen. Til å begynne med kunne det minne litt om en veldig lyssterk blinkende stjerne eller planet, men noe sa meg at jeg måtte fortsette å følge med. Etter kanskje 2-3 minutter begynner det hvite lyset å skifte veldig i farge. Det blinker i rødt, hvitt, blått og noe grønt. I hovedsak var det hvitt og blått. Så begynner lyset å bevege seg. Helt sakte i begynnelsen. Eneste måten å se bevegelsen på var å fokusere på åskammen under, og ha lyset i sidesynet. Så endrer farten seg drastisk. Hurtige små bevegelser fram og tilbake, på kryss og tvers, opp og ned, og til-og-med som en gjentatt 8-talls formasjon. Fenomenet har nå sikkert vært aktiv for våre øyne i kanskje opp mot en time.

Plutselig forsvinner fenomenet, og dukker opp igjen etter kanskje 10-20 sekunder, lenger mot nord og nærmere horisonten. Det startet på samme måte som den første gangen: Sterkt hvitt og noe blått blinkende lys. Men så endrer det helt karakter. Lyset blir endel større men roer sine hyppige bevegelser. Lyset er nå mer rødt og hvitt. Etter 2-3 minutter begynner lyset veldig sakte å stige på himmelen. (Jeg prøver å filme så mye som mulig, selvom mobilkameraet gir en mindre god kvalitet.) Når det så stanser, så er er det er det som om jeg kan se at lyskula deler seg så vidt i 2 omtrent like store lys. Lysenes farge er nå helt klart mer rødt og noe hvitt. Så er det som om det begynner å “dryppe” brennede flammer fra lysene. (Jeg filmer, men det vises ikke på kameraet)) Nå blir lyset svakere og svakere og så forsvinner det for oss.

Etter kanskje nye 40 minutter kommer det igjen. Nå leker det seg rundt, som den første timen, bare med enda raskere bevegelser. Pluss at det var som om det forsvant med bare millisekunders mellomrom, for så å dukke op igjen andre steder på himmelen i et begrenset område. Det var som raske puls slag som flytta seg rundt. Så er det som om det blinker svakere og svakere og fader ut.

Så dukker det opp på nytt. Nå er klokka et sted mellom 02:00 og 02:30. (Det begynner å bli skumring). Denne gangen enda lenger nord og enda lenger ned mot horisonten. Helt nede mot åsen rett over oss, og til tider litt bak åsryggen da det svinger sakte frem og tilbake, nærmest som en pendel (men ikke så rymisk). Lyset som nå viser seg den 4. og siste gangen, er den største, men kanskje noe svakere. Det virket i alle fall slikt, men det begynte jo å lysne nå. Lyset oppfører seg som om noen som lyser rundt i en tåke med en lykt. Lyset ligger å lurer på åskammen, titter frem og gjemmer seg bak, og flyter litt langs med. Til slutt sier det takk for seg og forsvinner sakte ned bak åsen.